Døp dem i Faderens, Sønnens, og den hellige ånds navn.

Denne befalingen kom fra Jesus, og er av kristne sett på som en direkte befaling om å spre kunnskapen om Ham til alle verdens hjørner, og til så mange enkeltpersoner som mulig.

Hva innebærer denne befalingen, hvis man ser bort fra dette helt åpenlyse? 

´Døpe i Faderens navn´. Hvem snakker Jesus om? Bibelen viser at det er den samme Gud som gjorde seg kjent for Moses da han fikk i oppdrag å føre Israels folk ut fra fangenskapet i Egypt. I 2 mb 3: 15 avsløres dette navnet til å være Jahve, oversatt fra de hebraiske bokstavene som tilsvarer våre JHVH. Den egentlige uttalelsen av dette navnet er gått tapt opp gjennom årene fordi man ikke hadde vokaler i det hebraiske skriftspråk, og senere ble det en kultur å ikke nevne Hans navn av overreligiøse grunner. I alle skrifter vi har fra den første kristne tid, finnes dette navnet derfor ikke gjengitt. Men det er ikke noen grunn til ikke å bruke navnet, eller å si at man ikke kjenner det, for det hersker ingen tvil blandt bibelforskere om at JHVH utgjør det navn det gamle Israel kjente Gud ved, og at det var dette navnet Jesus siktet til når Han henvendte seg til sin ´Far´. 

Siden 1500 tallet har vi brukt formen Jehova i daglig tale, og dette har derved blitt den formen vi enklest gjenkjenner. 

Hva betyr det å bli ´døpt i Faderens navn´? Det innebærer å anerkjenne at det er Han som er den eneste sanne Gud, universets overherre og kilden til alt som er skapt, såvel det som er synlig for det menneskelige øye, som det usynlige. Det innebærer at vi ved dåpen underkaster oss Hans vilje og søker å leve i samsvar med denne. For å kunne ivareta disse betingelsene, er det helt nødvendig at vi tar til oss kunnskap om Ham. Jvnf Joh 17: 3 

Hva betyr det å la seg ´døpe i Sønnens navn´? At man anerkjenner at Han som sønn er underlagt sin Far, men innehar den viktigste rolle i gjennomføringen av sin Fars hensikt, slik det kommer til uttrykk i Mat 28: 18. Man forstår at ved sitt offer har Han allerede betalt for alle de synder menneskeheten har utført, og vil komme til å begå- så lenge de tror på ham eller dør i uvitenhet om Hans offer. Å døpes i Hans navn betyr også å underordne seg de ord og den lære Han la grunnlaget for.

Den hellige ånds navn? Den hellige ånd er en mektig kraft som stammer fra Jehova; den gjør seg gjeldende på flere måter. Den kan være en motiverende kraft; den kan utføre fysiske gjærninger; den kan lede og opplyse mennesker når de trenger styrke fra Jehova. Det er ved hjelp av denne Jesus utfører alt i forbinnelse med gjennomførelsen av sin fars hensikt; ja, den er underlagt Hans kontroll. Denne kan man få del i, ved studie i Guds ord, til økt forståelse. 

Så hva betyr det å døpes i disses navn? Man kan ikke ha andre Guder enn Jehova, og man anerkjenner ingen annen frelser enn Jesus Kristus, og hva veiledningen angår, så anerkjenner man kun den som kommer fra den hellige ånd, via Guds ord Bibelen. 

Hva skjer da når man tilbys medlemskap i en eller annen religiøs forsamling, og denne forventer at man lar seg døpe? Da må man følgelig stille seg spørsmålet: hva døper jeg meg egentlig til? 

I det første århundre viser Bibelen at de som kom til tro på Jesus som menneskehetens frelser, ikke antok hans navn. Dét kunne jo vært naturlig? Jesuitt feks? Men Jesuittordenen (latin: Societas Jesu, «Jesu selskap») er en katolsk orden grunnlagt i 1534 av Ignatius av Loyola og stadfestet av paven i 1540. Hva kalte de seg da? Apgj 11: 26 viser at de ble kalt Kristne. Enkelt og greit. Det navnet viste akkurat presis hvem de satte sin lit til. 

Når de første kristne ble kalt dette, hvorfor skal vi da anta nye navn- og derved skape skille mellom hverandre? Var det ikke akkurat dette Paulus advarte mot? 1kor 1: 1-6.

Så når man døper seg ínn i et trossamfunn og dermed begynner å kalle seg med et annet navn enn kristen, er man faktisk med på å lage skille mellom mennesker. Kristne blir fiender av hverandre. Hvem tjener på dét? Satan. Og man motarbeider dermed Guds hensikt, fordi Hans ønske var at troen på Jesus skulle samle og beskytte menneskene i én hjord,  og redskapet var ikke forskjellige religiøse samfunn, men den felles tro de alle hadde på Jesu offer. 

De skulle være KRISTNE. Ikke Katolikker, Protestanter, Adventister, Pinsevenner, Jehovas vitner, osv osv. Den felles grunnvoll disse har i troen på Kristus burde forene dem, ikke splitte dem. Så, hvem har glede av at vi har forskjellige kristne trossamfunn? Satan. 

Enhver kristens oppgave er å spre sin tro på Kristi offer til alle som vil lytte. Hjelper det å spre dette til mennesker som allerede tror på det? Hvorfor ville ikke Paulus ta opp forkynnelsen i et distrikt der det allerede var forkynt?  Rom 15: 20-21. Fordi det ville skape strid. For ingen mennesker har identiske måter å tale på; vi ser ting fra litt forskjelllige vinkler; selv om vi skal beskrive akkurat samme ting, vil vi ha forskjellige vurderinger. Dette skaper problemer. Og dette visste Paulus naturligvis. Han var bare opptatt av at folk skulle se - uavbrutt- på Jesus som sin frelser, og ikke at de skulle bruke tid på å vurdere andres meninger om det. 

Når vi så ser alle de forskjellige trossamfunnene og sekter som vi ser i verden idag, ser vi da våre kristne brødre? Eller ser vi ´de andre´? De som , etter vårt syn,´er fortapte´ fordi de ikke kaller seg det samme som oss? Hvor KRISTNE er vi egentlig da?

Den kristne del av verden har her en mega-utfordring, en virkelig kamp mot ondskapens åndehær, som forsøker å splitte oss, og nesten har klart det! Hva skal vi gjøre for å rette opp dette? Vi må begynne å vise oss som dét vi sier vi ér. KRISTNE. 

Når det sies om Gud at ´han ikke gjør forskjell på folk, Rom 3: 22, og 10:12; med hvilken rett setter vi da skille mellom hverandre? Rom 14: 10

Hvis du er kristen; VIS DET! Ved ikke å sette skille mellom deg og andre som tror på Jesus. 

Hva var det Rom 3: 22 fortalte dég?

Hvis Jesus ser slik på det, hvilken rett har da du til å kalle deg en kristen dersom du ikke også ser slik på det?