Dersom du går til et lokale for å høre på en taler du ikke kjenner noe til, hva er da din reaksjon på det vedkommende sier? Tror du uten videre på ham, eller stiller du spørsmål ved uttalelsene, kildene hans og hans egen troverdighet?
Dersom taleren er en du har kjent i årevis, men temaet er ukjent for deg, har du da grunnlag nok til å tro på det han sier helt uten å tenke over saken?
Hva hvis taleren er en du har hørt i masse år, en god taler som har evnen til å fange publikuns interesse og oppmerksomhet, men det eneste som er feil med denne taleren er at det han sier skal skje snart, ennå ikke har skjedd? Hva hvis denne taleren går igjen i tiår etter tiår, med det samme budskapet, at nå skjer det snart; hvilken grunn har du til å lytte til ham?
Det er slik selskapet Vakttårnet har holdt på helt siden sin oppstart i 1870 årene. * Følg henvisningen i fotnoten.
De har uten å tvile, i alle disse årene, gitt seg ut for å være Guds representanter på jord; guds folk, og har hele tiden kommet med uttalelser som har vist seg usanne. Likevel har denne organisasjonen vokst; hvorfor?
En grunn er at de aldri innrømmer sine egne feil; det er alltid ´noen´ andres feil, eller de ´har fått nytt lys´. At nåværende ´lys´fører til at en mengde mennesker må endre sitt liv og i mange tilfeller lide for det, bryr man seg ikke om; man bare endrer mening hvis den man har hatt ikke fungerer etter ønske. Dette kan ha katastrofale virkninger på enkelte.
En annen grunn er at det de sier er i overensstemmelse med tilhørernes ønsker; alle drømmer om en ny og bedre verden der de selv kan få oppfylt alle sine ønsker, og den eneste måten de har lært at dette kan skje på, er ved å holde fast ved organisasjonen, ellers vil de med sikkerhet dø. Dette bankes inn i hodene deres på hvert møte.
En tredje måte å holde på sine medlemmer er å gi dem masse å delta i. Gi dem mange møter, masse forberedelse å gjøre, mange oppgaver i ´tjenesten´, elevtaler; kort sagt: hold dem opptatte hele tiden! Da har de ikke tid til å tenke over det som skjer, og de holder seg på plass!
Fjerde måte er å skaffe dem en belønnelsesordning. Dette gjøres ved å tildele titler, Pioner, eldste, etc etc, som i sin tur sørger for å engasjere dem enda mer, så den flinke blir opptatt med det ledelsen ønsker han skal gjøre, og derved har vedkommede hverken tid eller krefter til å vurdere ting ut fra sitt eget jeg; han blir en som bare tar imot ordrer. Den vanlige mann i menighetene blir lønnet ved sin rapportseddel; eller straffet, for det kommer an på hvordan man ser på sin egen innsats; er den stor eller liten?
Den femte måten er å skape frykt. Frykt for hva som vil skje dersom man ikke lenger tror på ´taleren´, og hvilke konsekvenser dette vil ha både overfor dem som er i menighetene og ens egen familie. For den som sier fra, dvs er ærlig, vil med sikkerhet bli utstøtt, og dermed forbudt selskap for såvel venner som familie.
Så på denne måten skapes det en organisasjon som baserer seg på menneskers uvitenhet, smisking, unaturlig aktivitetsnivå, belønningsfunksjoner, frykt og blindhet. Er dette Guds frukter verdig? Nei.
Hvorfor fortsetter folk så å lytte til denne ´taleren´? Fordi taleren sier de ikke har noe annet valg. Alt annet er falskt og fordømt av Gud selv! Og samtidig advares medlemmene på det kraftigste mot å lytte til negative personers meninger/erfaringer fordi disse har forlatt troen på Jehova - sies det. Men stemmer dette? Slett ikke. Det de har forlatt er organisasjonen, ikke Jehova, for Ham tror de fortsatt på! Kanskje ikke alle, men de fleste.
Så ser den som står litt utenfor organisasjonen hva den virkelig er, et byggverk basert på de samme grunnprinsippene som alle andre religiøse organisasjoner. Menneskelige tanker, ideologier, makt og avgudsdyrkelse forkledd som Bibelske læresettninger.
Men de som holder seg i senter av organisasjonen ser aldri dens virkelige bilde; dét kan direkte sammenlignes med å stå mitt i en stor skog å forsøke å beskrive hvordan den ser ut.. Alt du ser er de nermeste trærne, noen steiner og litt mose, men den som står oppe på et fjell utenfor skogen, kan med tydelighet beskrive både tretyper og skogens form og omfang.
Den som står mitt inne i skogen må fortelles hvordan den ser ut av andre; de ser ikke lenger selv. Og dermed må de stole på....mennesker. Talere.
Hvor blinde er det mulig å bli?
Så blinde ér det mulig å bli.
Fordi man ikke stoler på Gud, men velger å stole på mennesker.
* Lukas 21: 8
Utrolig bra skrevet, og akkurat slik jeg har det og føler det. Der traff du spikeren på hodet, -tror jeg iallefall. Med sterk overbevisning.
SvarSlett-Konrad
Denne teksten blir mer og mer sterk for meg....
SvarSlettOg den er så sann så sann!!
-konradsdottir