Hva er det som gjør et menneske ´urent´?

I alle religiøse samfunn har man sine meninger om dette; noen er meget strenge, mens andre er mindre opptatte av dette. Hva de måtte mene eller ikke mene er egentlig ikke interessant; dét eneste som gjelder er hva Gud mener om saken.

Det gamle testamentets uttalelser om hva som ble betraktet som urent under Moseloven, kan ikke brukes som standard for den kristne; moseloven ble oppfylt av Jesus, og er ikke lenger toneangivende. Som Kristi etterfølgere vil de kristne derfor finne den veiledning de trenger i De kristne greske skrifter, dvs i det nye testamentet. Hva sier så Jesus om hva vi skal betrakte som urent?

I Mat 15: 11 bryter han radikalt med moseloven, idet han slår fast at det ikke er det som går inn i mennesket via munnen som gjør mennesket urent, men det som går ut. Mat 15: 18 avslører hvor det som kommer ut fra mennesket kommer fra. De påfølgende versene, 19 og 20, viser helt konkret hva han mener. 

Hvordan skal vi så se på mennesker som ikke ser ut til å følge vår personlige eller vårt religiøse meningssystems oppfatning? Apgj 10: 28 svarer at vi har ingen rett til å kalle noen eller noe urent. 

Derimot sier Rom 14: 14 noe meget interessant i denne forbindelse! 

Hva sa dette deg? Vel, for meg betyr dette at min samvittighet skal avgjøre om noe er rett eller galt. 

(i nesten 1500 år hadde isrealittene vært underlagt en lov som forbød dem å spise en hel rekke ting; så denne nye lære må ha vært meget radikal for dem! Selv om vi ikke klarer å forstå alvorsgraden, så var dette spørsmål av største betydning for dem!) 

Prinsippene vi kan hente ut av hva de nå fikk å forholde seg til, gjelder den dag i dag, for vi er kristne, dvs etterfølgere av de første kristne, til hvem disse tingene ble skrevet.

Så hva er urent for en kristen? 

2 Kor 6: 14 nevner én ting: omgang med vantro. Hvem er de ´vantro´? Mennesker som ikke tror på Jesus som menneskehetens frelser. Videre mennesker som har tatt seg avguder, dvs som har vendt ryggen til Jesu offer og tilber andre gudebilder. Vers 16. 

Det strider mot mine prinsipper å klassifisere andre kristne som avgudsdyrkere; disse tror på jesus, akkurat som meg, men ser Ham fra en litt annen vinkel enn jeg gjør. Dét gjør dem ikke mindre kristne enn meg. At det finnes enkeltpersoner blant alle religiøse trosrettninger som ikke følger bibelske normer, er ikke noe argument for å klassifisere trosrettningen som ´falsk´. Har vi ikke alle gjort feil? Betyr det at vi ikke har tro på Jesus? Hvis du mener dét, hva tenker du da om det løftet Jesus gav forbryteren som hang ved hans side på Golgata?

Er det mer som er urent? Rom 1: 22-32 viser en hel rekke ting som man må klassifisere som urene gjærninger. Det er her ikke tale om sporadiske tilfelle av disse handlingene, men å ´ íkke bry seg om å eie kunnskap om Gud´, dvs å velge disse handlingene til tross for at man vet at de er i strid med Guds vilje. Jvnf v 28.

Vers 21 og 28 understreker det samme poenget som Jesus gjorde iflg. Mat 15: 19,20

nemlig at disse gjerningene kommer fra ens hjerte. Nå sies det at hjertet er setet for ens motiver, (Jeg er usikker på hvor denne tanke kommer fra, men synes de ovenfor nevnte skriftsteder bekrefter tanken) så dersom man lar seg besnære av slike ting som blir beskrevet i Rom 1, har man et problem.

Om et menneske spiser en bestemt type mat, røyker, eller gjør noe annet som medfører at man inntar noe, er dette ikke urent iflg Bibelen; det som er urent er hva man gjør i forhold til det man vet, slik det kommer frem i Rom 1: 32. 

Det er klart at det ikke er fornuftig å bruke tobakk eller andre ´nytelsesmidler´av helsemessige årsaker; men dette inngår ikke i det Bibelen omtaler som ´urent´. Hvis man derimot er personlig overbevist om at det er galt å innta slike ting, og likevel gjør det, da handler man mot sin egen samvittighet, og da blir det galt! Jvnf Rom 14: 14,20 

(ps: det er ikke opp til et religiøst samfunn å sette opp grenselinjer for sine medlemmer dersom det samtidig vil kalle seg Kristent; grenselinjene kommer som en følge av ens forståelse av Guds ord og er en personlig sak mellom Gud og det enkelte menneske)

(ps2: ut fra denne enkle argumentasjon kan man også trekke den konklusjon at medlemsskap i en religiøs org. umuliggjør et personlige samvittighetsforhold til Gud, ettersom man der ´tvinges´ til å følge organisasjonens vedtekter, selv når disse langt overgår Guds lover og krav.)

Hva skal vi da si dersom noen ser ut til å handle feil, i henhold til våre standarder? Sier ikke Rom 14: 22,23 nok i denne sammenheng? 

Eller Rom 2: 1? Til tross for at Paulus nettopp hadde nevnt alle disse vederstyggelige handlinger som følger med dem som ikke vil holde seg til kunnskapen om Guds normer, sier han altså som en konklusjon at vi (Kristne) ikke har rett til å dømme disse. 

Som en bi-tanke; hvem er det Paulus taler om i Apgj 24: 15? Hvem er de ´úrettferdige´ som her omtales, dersom det ikke er nettopp disse?  Finnes det kanskje flere grupper urettferdige? Ikke som jeg kjenner til. 

Konklusjonen er derfor som følger: til og med disse som har handlet i strid med Guds normer, får en sjanse til. Med hvilken rett klassifiserer vi så noen for ´urene´? Og- hvorfor ser enkelte på andre som urene fordi de feks. tar seg en røyk, og støter dem bort fra seg- som om Gud hadde fordømt dem!? Fordi de som fordømmer ikke er KRISTNE. 

Det er nemlig ikke kristent å dømme andre. 

Det er kunnskap om Guds vilje og hensikter som skal forme vår samvittighet, ikke et trossamfunn. Jvnf Joh 17. 3 

Antonio